ISO 17357-standarden setter globale sikkerhetsretningslinjer for pneumatisk gummidumper og deler dem inn i to hovedkategorier basert på trykknivå. Del 1 omfatter høyttrykkssystemer, mens del 2 omhandler lavtrykkssystemer. Når det gjelder høyttrykksdumper som er regulert av ISO 17357-1:2014, er disse konstruert spesielt for å tåle de store støtkreftene som oppstår når store skip som tankere eller containere skal legge til kai på havner. De trenger ekstra sterke indre lag og spesielle gummi materialer som kan strekke seg minst 400 %. Lavtrykksdumper etter ISO 17357-2:2014 fungerer derimot bedre i roligere havneområder hvor kreftene er mindre. Disse krever nøye kontroll med hvor fleksibelt gummit forblir innenfor bestemte hardhetsområder rundt 50 til 60 IRHD, og må kunne beholde luft mye lenger enn sine høyttrykksmotstykker. Alle modeller, uavhengig av trykkklasse, må holde seg innenfor ganske stramme størrelsesgrenser: ikke mer enn 2 % avvik i både lengde og bredde for at de skal passe korrekt med eksisterende havnefasiliteter og losseutstyr.
Konforme pneumatiske gummidumper inneholder fire nøkkelsikkerhetsforanstaltninger for materialer:
Produsenter må utføre trykktesting ved 10 kN over 3 000 sykluser, noe som simulerer ti års havneoperasjoner, med tillatt permanent deformasjon begrenset til 3 %. Dette sikrer 97 % formgjenoppretting innen 5 minutter etter avbøyning, i samsvar med internasjonale krav til holdbarhet.
Testing av fenderne innebærer at de komprimeres mellom 60 og 70 prosent for å sjekke om de tåler det når skip støter mot kai. For energiabsorpsjonseffektivitet ser vi på kilonewtonmeter under gjentatte belastningssykluser som etterligner hva som faktisk skjer når store skip legger til kai. Hvor raskt spretter fenderne tilbake etter at de er knust? Vi måler deres evne til å returnere til opprinnelig form innen to minutter etter kompresjonstester. Dette er svært viktig i travle havner der skip kommer og går hele dagen. Hvis fenderne ikke setter seg tilbake raskt nok, oppstår det forsinkelser i driften. Når det gjelder punkteringsmotstand, utfører produsenter stålkjegge-impakttester på prøver. Enheter som består sertifiseringskrav må tåle støt med en kraft på omtrent 500 joule uten å revnes helt.
For å sjekke om skjørtene virkelig er lufttette, pressuriseres de med 1,5 ganger det de normalt tåler (kalt P80-vurdering) og deretter settes under vann i hele en dag for å oppdage eventuelle lekkasjer. For langsiktige ytelsestester utfører produsenter disse trykktestene over 10 000 ganger samtidig som skjørtene utsettes for ekstremt harde forhold fra minus 30 grader celsius helt opp til pluss 60 grader. Dette etterligner i praksis hva som skjer når skjørtene står i tjeneste i mange år. Ifølge reelle målinger fra skipsverft over hele verden kan kvalitetspneumatiske skjørt beholde omtrent 95 prosent av sitt opprinnelige trykk, selv etter femten år i vannet. Det er faktisk ganske imponerende sammenlignet med billigere alternativer, som typisk taper omtrent 34 prosentpoeng mer trykk over samme periode.
Fenderne gjennomgår akselerert aldringstesting der de utsettes for omtrent 3 000 timer med kombinert UV-lys og saltvannssprøyting. Dette simulerer grovt sett hva som skjer etter omtrent ti år nær kysten. Ifølge standardene satt av ISO 188 må materialet beholde minst 85 prosent av sin opprinnelige strekkfasthet før det oppstår skader. Det er også andre kontroller. For eksempel må materialer tåle ozonnivåer på omtrent 50 deler per hundre millioner. De testes også for hvor godt de tåler varme over tid. Spesifikt ligger prøvene i et miljø oppvarmet til omtrent 70 grader celsius i tre hele dager på rad. Målet her er egentlig enkelt: sørge for at ingenting sprukker eller blir sprøtt ved langvarig eksponering for høye temperaturer.
Standardtrykkratinger er det pneumatiske forskipene er avhengige av for trygg samhandling mellom skip og kai. Når vi snakker om P50-ratinger, ser vi på det indre trykket når forskipet er komprimert omtrent halvveis, noe som dekker de fleste normale operasjoner. Deretter har vi P80-ratingen, som måler trykk ved rundt 80 % kompresjon der forskipet faktisk absorberer mest energi under støt. Ta et eksempel: hvis et forskip har en rating på 1,5 bar for P50 og 3,0 bar for P80, må det tåle disse 3,0 bar-betingelsene for å oppfylle både OCIMF- og PIANC-sikkerhetsstandarder. Forskning fra Marine Safety Review i 2023 peker også på noe viktig. De fant at når forskip ikke har tilstrekkelig P80-kapasitet, øker risikoen for kollisjoner med omtrent 17 %. Derfor er det så viktig å velge riktig størrelse for å matche de faktiske energikreftene som er involvert når fartøy legger til kai.
Trykksikringsventiler aktiveres når trykket overstiger P80-nivåer, noe som forhindrer at ting blir for mye oppblåst og eventuelt svikter fullstendig. I dagens systemer kombineres ofte disse sikkerhetsfunksjonene med overvåkningsteknologi i sanntid som holder trykket stabilt innenfor pluss/minus 0,2 bar, selv når belastningen endres brått. Ser man på faktiske havneoperasjoner, viste anlegg med tolags beskyttelsessystemer en nedgang i fenderproblemer på nesten 40 % mellom 2013 og 2023 ifølge Ponemon-forskning. Sertifiseringskravene har også blitt strengere. Standardorganisasjoner som ABS krever nå årlige inspeksjoner av alle trykkreguleringsanordninger for å sikre at de oppfyller BSI PAS 2070-reglene for lekkasje og utstyrsholdbarhet under belastning.
Oljeselskapenes internasjonale forum for maritim transport, bedre kjent som OCIMF, har satt standarder for pneumatiske gummidempere i havneanlegg over hele verden. Deres anbefalinger beskriver spesifikke krav til hvor mye energi disse systemene må absorbere og hvor langt de kan deformeres før de svikter, alt med mål om å redusere skader ved skipskollisjoner. For alle som driver slike anlegg, er det viktig arbeid å sjekke om deres dempere oppfyller OCIMFs Safe Berthing-standarden fra 2022. Disse standardene tar hensyn til flere faktorer, inkludert skipets vekt, hastighet ved innmarsj og endringer i vannstanden grunnet tidevann gjennom døgnet.
PIANC 2002-veiledningene fastsetter reglene for hvordan pneumatisk fender utstyrs integreres i losseanlegg over hele verden. I henhold til disse standardene må ingeniører analysere hvordan laster spres over minst femten ulike geometriske oppsett, slik at ingen enkelt punkt på kaiens påler utsettes for for mye trykk. Når disse systemene utformes, spiller også miljømessige faktorer inn. Forhold som bølger som treffer konstruksjonen og hvordan skip driver når de nærmer seg, er svært viktige, særlig i åpne havner der å oppnå mellom sytti og åtti prosent energieffektivitet virkelig betyr noe for ytelse og sikkerhet.
BSI PAS 2070:2021-standarden fastsetter ytelseskrav basert på hele livssyklusen til marine forhjulsdumper. For å bevise at produktene kan vare omtrent 20 år, må produsenter gjennomføre over 5 000 kompresjonstester og undersøke hvordan små revner sprer seg over tid. Tredjepartsinspektører ser deretter på hvor materialene kommer fra og om batcher er konsekvente gjennom produksjonen. De setter også strenge grenser, og tillater kun en forskjell på 2 % i tetthet mellom ulike produksjonsløp. Alle disse kvalitetskontrollene ble faktisk innført etter Port Safety Review i 2021, som avdekket at nesten hver syvende losseulykke skjedde på grunn av dårlige dumpermaterialer. Disse standardene finnes altså for å forhindre nettopp denne typen problemer i havner og portverk over hele verden.
De store klassifikasjonsselskapene der ute, som ABS, LR fra Lloyd's Register, BV hos Bureau Veritas, CCS i Kina og SGS, sørger alle for at skip oppfyller standarder innenfor blant annet ISO 17357, PIANC-rettlinjer og den nye BSI PAS 2070:2021-standarden. Disse organisasjonene kontrollerer alt fra hvor godt konstruksjonene tåler belastning til hvilke materialer som brukes, helt ned til å se på produksjonsprosesser og teste faktiske ytelsesparametere som hvor mye energi som absorberes ved støt eller hvor god trykkholdbarheten er. Å få sertifisering fra dem innebærer også å bestå deres tester for ISO 9001-kvalitetsstyring. De fleste havner verden over krever faktisk denne typen tredjeparts godkjenning før noen fender kan tas i bruk. Det bidrar til at sikkerhetsnivået er omtrent det samme overalt hvor skip legger til kai, noe som gir mening når man tenker på alle de ulike skipstypene som kommer gjennom havnene daglig.
Moderne produksjon benytter et tredelt kvalitetssikringssystem:
En marin sikkerhetsstudie fra 2022 fant at blockchain-aktivert sporbarhet reduserte defektrater med 34 % under revisjoner. Standardiserte merker forenkler også feltinspeksjoner, og ifølge PIANC ble antallet hendelsesetterforskninger redusert med 50 % når sertifiseringsdata tydelig vises på skadeledere.
ISO 17357-standardene gir retningslinjer for pneumatisk gummidempere, delt inn i to deler: Del 1 for høytrykksystemer og del 2 for lavtrykksystemer.
Høytrykksfenderer er designet for store støtkrefter, som for eksempel fra tankere eller containere, og har sterke indre lag og elastisk gummi. Lavtrykksfenderer er beregnet for roligere havneområder og krever fleksibilitet innen hardhetsområdet 50 til 60 IRHD.
P80-vurderingen måler trykk ved omtrent 80 % kompresjon, der fenderne absorberer mest energi under støt, noe som sikrer trygghet og reduserer kollisjonsrisiko.
Klassifikasjonsselskaper som ABS, BV og CCS kontrollerer samsvar med standarder, designholdbarhet, materialkvalitet og håndterer testing for å sikre at produkter oppfyller kravene til sikkerhet og ytelse.
Sporbarhet, inkludert RFID-merking og samsvarsmarking, hjelper til med å spore materialer fra leverandører til ferdige produkter, og sikrer høy kvalitet i produksjonsprosessen og reduserte defektrater.
Siste nyttOpphavsrett © 2025 av Qingdao Hangshuo Marine Products Co., Ltd. — Personvernerklæring
EN
